Formel for likviditetsreserve i prosent (%)

Likviditetsreserve – hva det er, hvordan du beregner den og hvor stor den bør være

Likviditetsreserve er et nøkkeltall som viser hvor mye likvide midler virksomheten din har tilgjengelig i forhold til salgsinntektene. Med andre ord: hvor stor “kontantbuffer” bedriften har for å tåle svingninger i inntekter og kostnader, uten å gå tom for penger.

Denne guiden forklarer hva likviditetsreserve er, hvordan du beregner den, hva som er en god likviditetsreserve for små og mellomstore bedrifter, og hvordan du bygger opp en solid likviditetsbuffer over tid.

Hva er likviditetsreserve?

Likviditetsreserve er et forholdstall mellom likvide midler og salgsinntekter i bedriften. Poenget er å måle de mest tilgjengelige pengene opp mot aktiviteten i virksomheten.

Typiske likvide midler i beregningen er:

• Bankinnskudd og kontanter
• Kortsiktige investeringer som raskt kan selges (for eksempel børsnoterte aksjer)
• Ubenyttet kassekreditt (den delen av kredittrammen du ikke har brukt)

I beregningen av likviditetsreserve ser du bort fra kundefordringer og varelager. Grunnen er at det alltid er usikkerhet knyttet til:

• om kundefordringene faktisk blir betalt
• hvor raskt og til hvilken pris varelageret lar seg omsette

Ved å ta disse ut av regnestykket, får du et mer konservativt og realistisk bilde av den reelle betalingsberedskapen i bedriften.

Likviditet er betalingsevne

Likviditet handler i bunn og grunn om betalingsevne:

• Har du nok penger tilgjengelig til å betale regningene når de forfaller? Da har du tilstrekkelig likviditet.
• Har du for lite penger på konto, eller må utsette betalinger? Da har du for svak likviditet.

For større virksomheter kan likviditetsstyring være komplisert, med flere konti, konsernkontosystemer og avanserte prognoser. For mange små og mellomstore bedrifter (SMB) koker det likevel ned til et enkelt spørsmål:

Hvor mye penger har vi tilgjengelig – på konto, i kortsiktige plasseringer og i ubenyttet kassekreditt – sett opp mot hvor mye vi selger?

Det er nettopp dette likviditetsreserve forsøker å svare på.

Hvordan beregne likviditetsreserve? (formel)

En enkel måte å beregne likviditetsreserve på, er å sette likvide midler i forhold til årlige salgsinntekter:

Formel for likviditetsreserve:

Noen bedrifter velger å beregne likviditetsreserve mot månedlige salgsinntekter i stedet for årlige. Poenget er det samme: du vil se hvor stor buffer du har i forhold til aktiviteten i virksomheten.

Eksempel på beregning av likviditetsreserve

La oss se på et enkelt eksempel for en liten bedrift:

• Bankinnskudd: 250 000 kroner
• Kortsiktige investeringer: 50 000 kroner
• Innvilget kassekreditt: 500 000 kroner
• Brukt kassekreditt: 200 000 kroner
• Årlige salgsinntekter: 4 000 000 kroner

Først finner vi ubenyttet kassekreditt:

• Ubenyttet kassekreditt = 500 000 – 200 000 = 300 000 kroner

Deretter setter vi tallene inn i formelen:

• Likvide midler = 250 000 + 50 000 + 300 000 = 600 000 kroner
• Likviditetsreserve = 600 000 ÷ 4 000 000 = 0,15 = 15 %

I dette eksempelet har bedriften en likviditetsreserve på 15 % av årlige salgsinntekter. Det betyr at virksomheten har en kontantbuffer som tilsvarer 15 % av det den omsetter for i løpet av året.

Likviditetsreserve vs. likviditetsgrad 1 og 2

Mange virksomheter bruker allerede likviditetsgrad 1 og 2 som nøkkeltall. Disse ser slik ut:

• Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler ÷ kortsiktig gjeld
• Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler – varelager) ÷ kortsiktig gjeld

Problemet er at omløpsmidler inkluderer både kundefordringer og varelager. Da forutsetter du at:

• kundene betaler til riktig tid
• varelageret er riktig verdsatt og lar seg selge uten store prisavslag

Likviditetsreserve er mer konservativ, fordi den:

• fokuserer på kontanter, kontantnære eiendeler og ubenyttet kreditt
• ser likviditeten i forhold til omsetning, ikke til kortsiktig gjeld

Dermed får du et nøkkeltall som i større grad reflekterer det faktiske likviditetsbehovet og hvor robust bedriften er mot inntektssvingninger.

Hva er god eller dårlig likviditetsreserve?

Hva som er en “god” likviditetsreserve, vil alltid være bransjeavhengig. Noen nøkkelfaktorer som påvirker hvor stor reserve bedriften bør ha, er:

1. Sesongvariasjoner

Har du store svingninger i inntektene gjennom året, trenger du ofte en større likviditetsreserve for å:

• dekke lønn og faste kostnader i stille perioder
• kunne kjøpe inn varer eller kapasitet i forkant av høysesong

Eksempler på virksomheter med høy sesongrisiko kan være turisme, sesongbasert handel, byggebransjen og enkelte typer prosjektvirksomhet.

2. Omløpshastighet på varelageret

Omløpshastighet sier noe om hvor fort varelageret omsettes:

• Lav omløpshastighet → høy kapitalbinding i varelageret → økt behov for likviditetsreserve
• Høy omløpshastighet → varene selges raskt → lavere behov for likviditetsreserve

Bedrifter med stort og tregt varelager (f.eks. byggevare, maskinhandel) bør typisk ha en høyere likviditetsbuffer enn virksomheter med lav kapitalbinding (f.eks. rene konsulent- eller tjenesteytende virksomheter).

3. Forutsigbarhet i innbetalingene

Jo mer uforutsigbare kundebetalingene er, jo viktigere er det med en solid likviditetsreserve. Lang kredittid, mange småkunder eller mye forsinket betaling gir økt risiko.

Slik bygger du opp en god likviditetsreserve

Å bygge likviditetsreserve for bedriften er et langsiktig arbeid. Her er noen praktiske tiltak:

• Lag et likviditetsbudsjett
  Få oversikt over forventede inn- og utbetalinger per måned. Da ser du raskere om det er behov for større likviditetsbuffer.
• Kort ned kredittiden til kundene
  Strammere betalingsbetingelser, fakturering tidlig og aktiv oppfølging av forfalte krav øker kontantstrømmen.
• Forhandle bedre betingelser med leverandører
  Lengre betalingsfrister til leverandører kan gi bedre samsvar mellom innbetalinger og utbetalinger.
• Reduser unødvendig varelager
  Optimaliser innkjøp og lagerstyring. Lavere kapitalbinding i varelageret frigjør likviditet.
• Etabler eller tilpass kassekreditt
  En fornuftig dimensjonert kassekreditt gir ekstra likviditetsreserve i perioder med svake innbetalinger.
• Sett av deler av overskuddet
  Avtal gjerne internt at en viss andel av overskuddet hvert år går til å bygge opp en stabil likviditetsbuffer.

Begrepsforklaringer knyttet til likviditetsreserve

Kortsiktige investeringer

Kortsiktige investeringer er eiendeler som relativt raskt kan konverteres til kontanter. Eksempler:

• børsnoterte aksjer
• rentefond med høy omløpshastighet
• andre verdipapirer som enkelt kan selges i markedet

Disse kan inngå i likviditetsreserven fordi de kan selges på kort varsel dersom bedriften trenger penger.

Ubenyttet kassekreditt

Ubenyttet kassekreditt er den delen av kredittrammen du ennå ikke har brukt.

Eksempel:

• Innvilget kassekreditt: 100 000 kroner
• Trukket opp: 10 000 kroner
• Ubenyttet kassekreditt: 90 000 kroner

Denne delen fungerer som en reserve du kan bruke dersom kontantbeholdningen blir lav. Derfor regnes den ofte som en del av likviditetsreserven.

Ofte stilte spørsmål