Hva er en kassekreditt?

Kassekreditt er en fleksibel kredittramme tilknyttet bedriftskontoen din. I stedet for å få utbetalt et fast lån, får du en ramme (for eksempel 500 000 kr) som du kan trekke på ved behov, og bare betale rente for den delen av rammen du faktisk bruker.

Løsningen passer spesielt for bedrifter med varierende innbetalinger, sesongsvingninger eller midlertidige likviditetsgap.

Viktige ord og utrykk

• Kredittramme: Øvre grense du kan trekke ned til (negativ saldo).
• Utnyttelse: Renter beregnes kun på brukt beløp, dag for dag.
• Løpetid: Ramme bevilges typisk for 12 måneder om gangen og rebevilges årlig.
• Kostnader: Rente + gebyrer (bevilgningsprovisjon, etablering, evt. depot/engangsgebyr).
• Sikkerhet: Ofte pant i kundefordringer/varelager eller kausjon. Uten sikkerhet kan være mulig, men til høyere pris og gjerne med en personlig garanti.

Når er kassekreditt riktig valg?

En kassekreditt er ikke alltid den beste finansieringsløsningen for bedrifter, men kan være veldig nyttig dersom du passer inn i følgende:

• Sesongtopper: Varelager skal inn før salget kommer.
• Lange betalingsfrister: Leverer i dag, får betalt om 30–60–90 dager.
• Prosjektbasert drift: Perioder der kostnader kommer før inntekter (typisk for håndverkere som forskutterer materiell).
• Uforutsette forskudd/innkjøp: Midlertidige behov som ikke løses effektivt med nedbetalingslån.

Sammenlign: Kassekreditt eller nedbetalingslån?

Ramme, rente og gebyrer (hva koster det?)

Kostnaden på en kassekreditt påvirkes av en del ulike faktorer

Prisbildet består av:

• Nominell rente på trukket beløp (daglig renteberegning).
• Bevilgningsprovisjon (årlig prosent av innvilget ramme).
• Etablerings-/depotgebyr (engang).
• Eventuelle termin-/månedlige gebyrer.

Eksempel:

• Ramme: 500 000 kr
• Gjennomsnittlig utnyttelse i måneden: 200 000 kr i 20 dager
• Nominell rente: 10,5 % p.a.
• Bevilgningsprovisjon: 1,0 % p.a.
• Estableringsgebyr: 2 500 kr (engang)

Omtrentlig månedskostnad

• Renter: 200 000 × 0,105 × (20/365) ≈ 1 151 kr
• Bevilgningsprovisjon pr. mnd: (500 000 × 0,01) / 12 ≈ 417 kr
• Kostnad måned (uten engangsgebyr): ≈ 1 568 kr

Konkrete tilbud og priser gis individuelt i hver enkelt situasjon.

Et tips: setter du av mva. til innbetaling fortløpende? Da bør du sette den inn i den benyttede kassekreditten i stedet for på konto, frem til forfall. På den måten kan du spare rentekostnader.

Hvilke vilkår og krav stilles?

Bankene vurderer blant annet:

• Omsetning og marginer: Stabilitet og bærekraft i forretningsmodellen.
• Arbeidskapital og likviditet: Lagerbinding, kundefordringsalder, leverandørgjeld.
• Soliditet: Egenkapitalandel og gjeldsgrad.
• Kontantstrøm: Historikk + prognoser.
• Sikkerhet: Pant i kundefordringer, driftstilbehør, varelager eller kausjon.

Sikkerhet: med eller uten pant?

• Med sikkerhet: Lavere rente er mulig. Vanligst er fordringspant (konto for direkte innbetaling) og pant i driftstilbehør/varelager.
• Uten sikkerhet: Kan innvilges for solide virksomheter med lav ramme, eller dersom du gir personlig garanti. Ofte høyere pris.

Les mer: Kassekreditt med sikkerhet · Kassekreditt uten sikkerhet · Beregne kassekreditt

Fordeler og ulemper

Fordeler

• Du betaler kun renter når du faktisk bruker av rammen.
• Svært fleksibel og kan dekke midlertidige likviditetsgap.
• Enkelt i daglig drift (tilknyttet driftskonto).

Ulemper

• Høyere effektiv kostnad enn langsiktige nedbetalingslån ved varig underdekning.
• Risiko for skjult underskudd hvis rammen brukes permanent.
• Kan kreve pant/kausjon og løpende oppfølging.

Husk at kassekreditten er ment som midlertidig finansiering. Trenger du lengre nedbetalingstid, bør du heller vurdere et nedbetalingslån.

Sunn bruk av kreditt

• Sett interne regler for når rammen kan brukes (f.eks. kun til tidsforskyvning mellom faktura og innbetaling) dersom det er flere som bruker av den.
• Overvåk KPI-er: gj.sn. utnyttelse, dager trukket, kundefordringsalder, lagerdager.
• Lag varsler/terskler (eksempel: >70 % utnyttelse i 30 dager utløser tiltak).
• Revider rammen årlig basert på faktisk behov og sesongmønster.
• Vurder alternativer desrom behovet blir varig.

Slik søker du – steg for steg

1. Avklar behovet: Hvor stort gap, hvor lenge, og hvor ofte?
2. Samle dokumentasjon: Regnskap, saldolister, budsjett og likviditetsprognose.
3. Be om tilbud: Send inn søknad her, slik at vi kan kontakte bankene
4. aksepter et tilbud: dersom du er fornøyd med tilbudet, kan du signere
5. Oppsett og drift: Koble mot regnskap, etabler rutiner for avstemming og rapportering.

Ofte stilte spørsmål