Ubenyttet kassekreditt

Kort fortalt er ubenyttet kassekreditt den delen av kassekreditten du har fått innvilget, men ikke har brukt ennå – altså en ekstra likviditetsreserve du kan tære på ved behov.

Hva er ubenyttet kassekreditt?

Kassekreditt er et rammelån knyttet til driftskontoen til bedriften. Banken setter en øvre grense (kredittramme), og du kan til enhver tid trekke på denne rammen etter behov.

• Innvilget kassekreditt: total kredittramme, for eksempel 500 000 kroner
• Brukt kassekreditt: hvor mye av rammen du faktisk har trukket, for eksempel 120 000 kroner
• Ubenyttet kassekreditt: den ledige delen av rammen
  • 500 000 – 120 000 = 380 000 kroner i ubenyttet kassekreditt

Ubenyttet kassekreditt er altså den delen av kreditten som står klar til bruk, men som du foreløpig ikke har brukt. Pengene ligger ikke fysisk på konto, men du har mulighet til å trekke dem når du trenger det, som en økonomisk sikkerhetsbuffer.

Vanlige synonymer og uttrykk som betyr akkurat det samme er:

• ubenyttet kredittramme
• disponibel kassekreditt
• ledig kassekreditt
• ubenyttet driftskreditt / kontokreditt

Hvordan fungerer kassekreditt og kostnader på ubenyttet ramme?

Kassekreditt er fleksibel finansiering: du kan når som helst betale ned eller trekke opp innenfor rammen.

I mange avtaler gjelder følgende hovedregel:

• Du betaler renter kun på den delen av kassekreditten du faktisk bruker.
• Den ubenyttede delen av kassekreditten koster normalt ikke løpende renter.

Samtidig er det viktig å være klar over at enkelte banker kan ta:

• etableringsgebyr
• årsgebyr
• kredittprovisjon (en liten prosent av kredittrammen, uavhengig av bruk)

Derfor bør du alltid sjekke:

• “Koster det noe å ha kassekreditt selv når den er ubenyttet?”
• Hvilke gebyrer og eventuelle provisjoner som gjelder for din avtale

Poenget er uansett det samme: ubenyttet kassekreditt er i praksis en likviditetsreserve som ikke nødvendigvis genererer renteutgifter før du faktisk tar den i bruk.

Ubenyttet kassekreditt som likviditetsreserve

De aller fleste bedrifter opplever en likviditetsskvis innimellom:

• en stor kunde betaler for sent
• merverdiavgift eller skatt forfaller samtidig som andre store regninger
• du må gjøre ekstra innkjøp til et nytt prosjekt eller en stor ordre

Har du da en ubenyttet kassekreditt tilgjengelig, blir denne skvisen mye enklere å håndtere. Du kan:

• betale regningene ved forfall
• unngå gebyrer og purringer
• slippe å bruke privatkapital eller dyre forbrukslån
• opprettholde normal drift selv om innbetalingene forskyves

På den måten fungerer ubenyttet kassekreditt som:

• likviditetsbuffer
• beredskap mot svingninger i kontantstrømmen
• et viktig bidrag til bedriftens totale likviditetsreserve

Hvor mye kassekreditt bør man ha?

Her finnes det ikke ett fasitsvar. Behovet varierer fra bedrift til bedrift, men noen tommelfingerregler og vurderingskriterier går igjen.

Eksempler på typiske rammer

• Små bedrifter og enkeltpersonforetak
  Har ofte ikke enkeltregninger som er svært store. En kassekreditt på 50 000–100 000 kroner kan være tilstrekkelig for å håndtere mindre svingninger.
• Mellomstore og større bedrifter
  Kan ha store enkeltregninger, betydelige lønnsutbetalinger og høye MVA-/skatteforfall. Her kan det være aktuelt med rammer på 500 000–1 000 000 kroner eller mer, avhengig av omsetning og kostnadsnivå.

Hvordan vurdere eget behov?

Når du skal beregne hvor stor kassekreditt du trenger, kan du blant annet se på:

1. Faste kostnader per måned
   Lønn, husleie, strøm, leasing, forsikring osv. Mange velger en ramme som minst dekker 1–3 måneders faste kostnader.
2. Sesongvariasjoner
   Har du perioder med mye utbetaling og lite innbetaling (f.eks. høysesongforberedelser)? Da kan du trenge en større ramme i forhold til omsetningen.
3. Kredittid til kunder og fra leverandører
   1. Gir du kundene lang betalingsfrist?
   1. Har du kort frist fra leverandørene?
      Jo større forskjell, jo større kan behovet for kassekreditt bli.
4. Prosjektstruktur og ordreinngang
   Jobber du med større enkeltprosjekter, vil forberedelser og innkjøp ofte komme før innbetalinger. Kassekreditt kan da være et viktig verktøy til å dekke mellomfinansiering.
5. Risikoappetitt
   Hvor stor usikkerhet er du komfortabel med? Noen bedrifter ønsker en ekstra trygg buffer, andre legger seg mer “tett på” for å holde kostnader nede.

Banken vil også gjøre sine egne vurderinger basert på:

• omsetning og historiske regnskapstall
• inntjening og egenkapital
• sikkerhet (pant, garantier osv.)
• bransje, alder og soliditet

Sjekk dine egne tall i vår bedriftslånskalkulator

Fordeler og ulemper med ubenyttet kassekreditt

Fordeler

• Fleksibel likviditet
  Du kan trekke midler når du trenger det, og betale ned igjen når kontantstrømmen bedrer seg.
• Betalingsevne ved likviditetsskvis
  Du kan betale leverandører, skatt og avgifter i tide, selv om kundene betaler sent.
• Renter kun på trukket beløp
  I de fleste avtaler betaler du bare renter på den delen av kassekreditten du faktisk bruker.
• Bedre forhandlingsposisjon
  Når du vet at du har likviditetsbuffer, er det ofte lettere å forhandle pris og betingelser med leverandører.

Ulemper og risiko

• Gebyrer og kredittprovisjon
  Kassekreditt kan ha faste kostnader selv om den står ubenyttet. Sjekk alltid vilkårene nøye.
• Fare for å “lappe hull” i økonomien
  Brukes kassekreditten til å dekke et permanent underfinansiert selskap, uten at driften er lønnsom, blir den snarere et problem enn en løsning.
• Fristelsen til å bruke for mye
  Når kreditten først er der, kan det være lett å trekke mer enn det som egentlig er nødvendig.
• Risikabel i kombinasjon med svak økonomi
  Hvis økonomien er presset og du samtidig har trukket mye på kreditten, kan det være krevende om banken ønsker å redusere eller si opp rammen.

Hva vurderer banken når du søker kassekreditt?

Når du søker om kassekreditt, vurderer banken blant annet:

• Størrelse og omsetning
  Hvor stor virksomheten er, og hvor stabil inntekten ser ut til å være.
• Lønnsomhet
  Har bedriften overskudd eller er det varig underskudd?
• Egenkapital og soliditet
  Hvor stor buffer har selskapet fra før? Høy egenkapital gjør det lettere å få kreditt.
• Sikkerhet
  Pant i eiendeler, garanti fra eiere eller andre sikkerhetsordninger.
• Bransje og risiko
  Noen bransjer regnes som mer risikoutsatte enn andre.

Det er også grenser for hvor mye kreditt ulike bedrifter kan få. Rammen dimensjoneres normalt ut fra:

• omsetning
• behovet som fremgår i likviditetsbudsjett
• historikk og betalingsevne

Ofte stilte spørsmål